Hodet mitt dunker hardt og kraftig, da jeg bestemmer meg for å hoppe ut av bilen og leter etter Chandler. Beina mine er helt stive etter i går, vi dansa så mye! Men akkurat nå, ville jeg ikke tenke på det. Jeg kjente redselen for at Chandler faktisk hadde forlatt meg her, strømme på. Jeg er på vei rundt området da jeg ser en person sitte på huk ved siden av veien. Personen kaster opp, og er tydelig preget av alkohol. Jeg går nærmere. "Chandler?" roper jeg, med ordentlig morgen stemme. Personen snur seg, og jeg ser rett inn i øynene på en forferdelig kjekk gutt. Men jeg kjenner hjerte mitt hoppe over et slag, da jeg innser at det ikke er Chandler. "Hei," sier han bryskt. Jeg sender han et lite vink, men blir egentlig bare stående å glane på han. Fyren har lyst hår, likt Chandlers, og gripende øyer i en lys grønn farge. Han må være 18 eller noe. Han har det bad boy preget som jeg digger, og nå er han på vei bort til meg. "Jeg tror ikke du vil kysse meg nå, for mye alkohol i går," han ler. Jeg ser forundret på han. "Kysse han? Hva er det han snakker om?" tenker jeg da jeg i det øyeblikket kommer på hendelsen i bilen i går. Kanskje det ikke var Chandler. Jeg ler nervøst. "Du husker i går ikke sant?" han sier det på en måte der han plutselig innser at jeg var mer enn brisen. "Ja.." sier jeg nølende. "Vi hadde det kjempe gøy, du var så kul og.." han fortsetter, helt til jeg avbryter han. Jeg går rett på sak. "Vi hadde ikke..." sier jeg, og nøler når det gjelder å si ordet. "Nei?" sier han litt overrasket. "Jeg har ikke sex med bevisstløse jenter. Uansett, vi bare lå og kysset litt, helt til du slukna som en lyspære," han ler mens han sier det. Jeg puster lettet ut, og står bare å beundrer han. Han er bare så fantastisk kjekk. Han må være over 1.80, og han er ordentlig bygd. Han har på seg en skinnjakke, et kult slutt par olabukser og boots. Plutselig kremter han, og jeg slutter å stirre. "Så du har ikke lyst til å spise frokost med meg på en café?" han smiler. "Hvordan kan jeg si nei til det," tenker jeg og smiler tilfreds. "Men hva med Chandler. Jeg tror faktisk jeg vi er sammen nå. Ja, ja, jeg var full, og jeg kommer aldri til å kysse han igjen. Og hva gjør det derfor at vi går ut som venner og spiser litt frokost?" tenker jeg. Jeg tenkte langt og lenge, men bestemte meg for å bli med. Vi hopper inn i bilen da jeg plutselig spør: "Hva heter du?" Dumt spørsmål... "Du var virkerlig full i går du," sier han og ler. Jeg rødmer. "Jeg heter Drew, Miranda," han sier det på en måte der han virkelig fremhever Miranda. Jeg ler, og vi suser ut av parkeringsplassen.

Vi tok frokosten på en McDonalds i nærheten. Egentlig like greit. Jeg ble virkelig kjent med Drew, og han er en fantastisk gutt. I tillegg til å være kjekk, er han også kjempe sjarmerende på en litt frekk og flørtende måte. Han er faktisk også ganske smart, men ikke sånn skoleflink hvis dere skjønner. Det er virkelig en gutt som jeg kunne falt for... Men jeg kan ikke tenke sånn, jeg driver på med Chandler som sagt.

Vi var ferdige og satt i bilen på vei hjem. Drew svinger opp i gårdsplassen, og smiler. "Da er vi fremme" han ser på meg. Jeg løsner sikkerhetsbelte, og er på vei ut, da han griper tak i hånden min. Jeg snur meg. "Kan jeg få nummeret ditt? Ja, du vet så vi kan gå ut en gang til?" Drew blunker, og han oser selvsikkerhet. Jeg kjenner at jeg rødmer, og blir stående der. "Det skader vel ikke å gi han nummeret mitt," tenker jeg og smiler. Jeg skriver ned nummeret mitt på konsertbilletten, og gir ned til Drew. "Ha det," sier jeg før jeg løper inn døra og kaster meg over telefonen. "Jeg må ringe Chandler," tenker jeg og taster inn nummeret hans. Men før jeg rekker å ringe, banker noen på døra. Jeg åpner. Der står Chandler. Jeg veit at det er jeg som har kysset en annen gutt, men likevel er jeg sur på han. Chandler forlot meg på en parkeringsplass! Hvem gjør sånt. Jeg ber han inn, og er litt spent på å høre hva som faktisk skjedde i går. Fjestet hans stråler, og han er overraskende glad. Vi setter oss ned på sofaen. "Det var sjukt gøy i går," sier han som ingenting har skjedd. "Ja, det var det, helt til du forlot med på parkeringsplassen," furter jeg. Han rynker panna. "Hæ, hva mener du?" han ser på meg med forvirrede øyne. han fortsetter. "Husker du ingenting fra i går eller? Vi lå å klina i bilen litt, bare helt vanlig. Så sovna du, men helt plutselig spretter du opp og sier at du vil feste mer. Så du går inn igjen, mens jeg følger etter og sier at jeg er trøtt og vil hjem. Da sier du at du kjenner noen jenter her, og at du får sitte på med dem hjem. Jeg forsikret med om det, så dro jeg," han stirrer intenst på meg. Plutselig skjønner jeg det. Jeg må ha møtt Drew da Chandler dro. Spesiell kveld, klinte med 2 gutter. Og jeg mista heller ikke jomfrudommen min. Jeg ser inn i øynene på Chandler, og tenker om jeg skal si at jeg kyssa Drew. Så kysser Chandler meg, og jeg bestemmer meg for å holde tett om det. Jeg var uansett full, og jeg kommer aldri til å treffe Drew igjen. Da jeg tenkte at jeg aldri kom til å møte Drew igjen kjente jeg et lite stikk i magen. Tanken på å aldri se han igjen gjorde meg uggen. Han var bare så mystisk, "bad" og kjekk. Jeg drømmer meg bort, helt til Chandler klapper meg på skulderen. "Jeg er nødt til å stikke. Snakkes søta," han smiler, og kysser meg før han trasker ut døra. "Glem det, Miranda," tenker jeg. "Du er sammen med Chandler, du kan ikke tenke på Drew," jeg satte meg ned og la hodet i hendene mine. Men jeg klarte ikke å stoppe og tenke på Drew. Telefonen ringer. Jeg stormer bort til den. Det er ikke nummer jeg kjenner. "Kanskje det er..." tenker jeg håpefullt. "Skjerp deg, Miranda," mumler jeg da jeg tar av røret. "Hei," sier personen i andre enden. Jeg kjenner pulsen øker. Det er Drew. Dette er så feil som det går ann å bli, men hvorfor føles det da så riktig? "Er du ledig i kveld," spør han forventningsfullt.
Jeg nøler..

__________________________

HVA TENKER DERE OM DREW?

SYNES DERE DET VAR GALT AV MIRANDA OG IKKE SI NOE TIL CHANDLER?

HVA TROR DERE MIRANDA KOMMER TIL Å SVARE?

TAKK FOR AT DERE LESER! :)

Neste del kommer når jeg får 5 votes!